Hetetokter i overgangsalderen

Hetetokter? Isåfall er tema-bildet er gave til deg. Enjoy!

Hetetokter er interessante greier. Kommer som lyn fra klar himmel og forsvinner nesten like fort som de kom. Jeg vil beskrive hetetokter som en intens varme som kommer kastet på meg, som om termostaten min går bananas og gjør meg 300 grader celcius i ansiktet og på brystkassen. Svetten pipler, særlig i panne og nakke, og det er vanskelig å tenke på noe annet enn…kulde, kaldt vann og luft. Behovet for å hive av seg klærne, åpne alle vindu og putte en isbit i BH’en er det eneste jeg klarer å konsentrere meg om. Høres kjent ut? Isåfall er det logisk, for hele 80% av alle kvinner rapporterer at de opplever hetetokter i overgangsalderen. Ikke alene om det symptomet, altså.

Hvor mange hetetokter og hvor lenge de varer, varierer mye fra kvinne til kvinne, og fra dag til dag. Variasjonen er, blant annet, avhengig av nivået av østrogen i kroppen vår. Østrogenet påvirker de fleste system i kroppen, deriblant temperatur-reguleringen i hjernen. Det er derfor vi opplever disse hetetoktene. Det antas at mekanismen handler om at hjernen får signaler om at kroppen er for varm, noe den egentlig ikke er, og dermed iverksettes tiltak for å få temperaturen ned som svetting og økt blodsirkulasjon i huden. Selv har jeg alltid vært en frysepinn, og det var en ny opplevelse å kjenne denne gode, intense varmen.  Etter en runde med slike hetetokter, blir jeg ofte kald. Det kommer nok av at jeg har blitt svett, og kanskje trenger å skifte til tørre klær. Akkurat som etter en god fjelltur. 

Hetetokter kan, for mange kvinner, pågå i perioder i mange år. Kvinnekroppen slutter ikke helt å produsere østrogen, selv om nivåene synker drastisk i forbindelse med menopausen. Noen kvinner kan derfor plages av hetetokter i mange år etter menopausen, i såkalt post-menopausen. 

Så hva er så plagsomt med hetetokter da? At man blir litt varm, er det noe problem da? Disse tankene tror jeg er naturlig å ha når man aldri har hatt en hetetokt. For det rare med hetetokter er at de i seg selv er ufarlige. Allikevel kan de være svært plagsomme fordi: 

  • de forstyrrer konsentrasjonen din
  • de forstyrrer søvnen din
  • du svetter, klærne dine blir våte og klamme
  • de kan oppleves som stressende og dermed skape humørsvingninger

Av disse punktene ønsker jeg å sette litt ekstra søkelys på SØVN. Søvn påvirkes ved at vi våkner av hetetoktene, kroppen vår krever tiltak for å få ned temperaturen. Har man mange hetetokter om nettene sier det seg selv at søvnkvaliteten blir redusert. Trøtt som et fly, men like fullt skal man prestere som normalt, og det går jo greit en stund. Vi tåler jo netter med dårlig søvn, ikke sant? Utfordringen er når periodene med hetetokter  blir lange og vedvarende. Da er det blitt et vedvarende søvnproblem, som  tilslutt påvirker livskvaliteten og overskuddet ditt. 

Hetetoktenes storesøster heter svettetokter, og denne storesøsteren fortjener et eget innlegg, så søk opp svettetokter i søkefeltet mitt, så kommer det opp.

 Hva hjelper? 

En del av “hva hjelper” handler om hvordan tilrettelegge for å redusere omfanget av hetetokter:

  • redusér stressere. Stress kan gjøre hetetoktene verre og hyppigere. Det kan være lurt å være oppmerksom på hva som er i forkant av en hetetokt eller hetetokt-periode. Ved å få innsikt i egen kropp, kan du forebygge og unngå “triggere” som feks stress. Samtidig er det viktig å si at du rår ikke over din egen hormonbalanse, så det er bare til en hvis grad du kan forebygge med hjelp av reduksjon av stress.
  • Dersom hetetoktene er mest plagsomme på kveld/natt? Tenk over om varm drikke gjør det verre. Gjør alkohol det verre? 
  • Trening sent på kvelden kan gi mer hetetokter om natten. Gjelder det deg? Her er det viktig å nevne at veldig hard trening kan i perioder være ugunstig for en kropp i overgangsalder. Merker du det?
  • Sterk mat kan, for noen, gi mer hetetokter.
  • Raske karbohydrater/sukker gir, som kjent, store svingninger i blodsukkeret vårt. Dette kan igjen påvirke hetetoktene. Generelt er det derfor riktig å si at kostholdet påvirker hetetoktene og vår menopause-helse. Kosthold krever et eget innlegg, det er så omfattende og avgjørende!
  • prøv å kle deg med klær lag på lag. På den måten kan du regulere tempen litt ved å kle av deg når hetetokten kommer.
  • Klær av silke, lin og ren ull kan være gode å bruke. De “transporterer” varmen bedre, og de føles bedre mot huden.

En annen del av “hva hjelper” handler om tilskudd av de hormonene som er i ubalanse. I denne sammenheng vil jeg nevne at det selvfølgelig kan hjelpe med naturmedisin, alternativ medisin, akupunktur, homeopati, fotsoneterapi eller annen behandling som du foretrekker. Jeg vil allikevel her ha fokus på skolemedisinens hormontilskudd.

Du skjønner, der er hjelp å få! Noen kvinner er så plaget med hetetokter at de absolutt bør ta kontakt med en menopause-spesialist, lege, gjerne en gynekolog, for å få vurdert om de kan få østrogen tilskudd i en eller annen form. Veldig forenklet sagt, vil det da være snakk om å få tilskudd av det/de hormonene som det er for lite av. Et slikt tilskudd krever nøye vurdering av din helsetilstand og hvor i overgangsalderen du er. I mange tilfeller vil det ikke bare være snakk om østrogen tilskudd (HRT), men også balansering med progesteron og evt testosteron. Dette blir tema i et eget innlegg om en stund, men det er viktig at du vet at der er hjelp å få. 

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *